Etter 33 år med røyking, og uten noe som helst annet enn vanlig aktivitet, bortsett fra en tur her og der, besluttet jeg for 10 år siden å slutte med røykingen. Hvordan jeg klarte å slutte, etter 33 år, er en annen story, da denne story’en handler om vekt-eksplosjonen som jeg opplevde. Og hvordan jeg taklet det. Eller gjorde jeg det?
Det aller første som skjedde var at jeg merket at appetitten tok helt av, og jeg hadde bokstavelig talt en slags sultfølelse hele tiden, uansett når tid på døgnet det var. Det var som om magen min var et hulrom som aldri kunne bli fylt opp. Kunne våkne klokken 2 om natten og jeg følte meg sulten, selv om jeg viste at det ikke var mer enn 5-6 timer siden jeg spiste noe.
Allerede etter første uken som ikke-røyker hadde jeg lagt på meg et halvt kilo. Spisingen og vektøkningen, pga av en dyrisk appetitt som jeg plutselig hadde fått, fortsatte i et voldsomt tempo de neste 4 månedene. Istedenfor å ha en sig i munnen nå og da, ble det små-spising, og spesielt snacks om kvelden, når jeg så på tv.

Etter 3 måneder hadde jeg som en person med bare 171 centimeter gått i fra 76 til 86 Kilo! Dette medførte at alt av klær, inkludert mine uniformer, da jeg jobbet på cruise skip, måtte byttes ut. Det ble dyrt det. Men det stoppet ikke der. For jeg var hjemme et par måneder om gangen, så gikk jeg opp noen kilo hver gang, også gikk jeg ned noe (ikke alt) når jeg var tilbake på jobb. Men det ble nesten som et skritt fram og to skritt tilbake, siden vektøkningen bare fortsatte, om ikke så fort som i begynnelsen. Men den fortsatte og fortsatte.

Etter hvert ble jeg jo mer og mer klar over at dette nå hadde blitt et alvorlig problem. Noe som jeg egentlig ikke tenkte så mye på tidligere…………………før jeg så meg selv på bilder, sittende, og den store magen min som nå veltet utover og dekket beltet mitt. Og selvfølgelig, buksestørrelsene gikk opp hele tiden også. Pluss at det ble mer og mer vanskelig å bøye seg framover når jeg skulle knyte skolissene. Og fremdeles, sakte men sikkert økte vekten min. Og etter 4 måneder uten noe røyk, hadde jeg altså klart å nå en vekt på 92 Kilo! Jeg hadde blitt feit….smellfeit!

Som tittelen forteller, jeg føler meg i en ufattelig dårlig form. Totalt utrent, og border-line lat. Noe må gjøres! Og det kjapt. Så det store spørsmålet er HVA……….eller…….HVORDAN skal det gjøres
Dette skal jo i følge titusener av artikler på internett være ganske så enkelt. Bare se på alle proffene hvor lett det er. Ja for de vet jo hva trening virkelig er. Sikkert! Hva vet vel de fleste navlebeskuende superkjendis Trenings-Freak’ene om dette? Bortsett fra en og annen som kanskje kom fra en ekstrem overvekt, ikke mye.
Syntes jeg synd på meg selv? Er jeg en av de som mener at dette er en sykdom, ikke en livsstil? Hell No! Dette er helt og holdent min egen skyld. Ingen andre enn meg selv og min svake vilje for spising er skyld i det. Men jeg klarte jo å slutte å røyke etter 33 år, så hvorfor ikke klare å begrense kalori-intaket? Ja si det….. Kanskje jeg er syk? Nahhhhh! Fremdeles bare min egen viljestyrke det står på.
Hilsen en fet type.
Sailor