Posted by Godt nytt år, hørte jeg noen av de andre pasientene ønsket sine kjære på telefonene sine. En kunne høre fyrverkeriet utenfor, med mye flash som skinte gjennom gardinene og voldsomme drønn. Det hørtes ganske bra ut. La oss virkelig håpe på et riktig godt nytt år her, siden jeg begynner det nye året med å ligge på sykehuset på grunn av hjerteinfarkt. Jaja, du kunne blitt verre. Så ble jeg utskrevet, og hjem til mor, der min kone ventet på meg. Hun hadde grått mye stakkar, de siste dagene siden infarktet. Nå var alt mye bedre heldigvis. På tide å finne ut hvordan vi skal gjøre det angående flybillettene våre “tilbake” til Thailand, der vi normalt sett oppholder oss i feriene. Vi skulle ha flydd ut dagen etter jeg fikk Hjerteinfarkt. Litt hell i uhell kanskje at det skjedde mens jeg fremdeles var i Norge?
Det ble mye rot angående flybilletter og ikke minst min (Thailandske) kone sitt visum, da vi måtte drive med korrespondering med forsikringsselskapet, samt sjekke opp med myndighetene om min kone nå hadde vert for lenge i Norge. My ekstra stress en kanskje IKKE trenger dagene etter et infarkt. Men men, det må gjøres. Kom oss endelig til Thailand, 10 dager forsinket, og med mye mindre penger på kontoen. Min kone fikk ikke dekket billetten sin så vi måtte ut med en ny enveisbillett for henne. Bare jeg fikk dekket noe av selskapet for sykdommen. Jaja, det kunne vel vert verre.
Da vi ankom Thailand, måtte jeg etter hvert dra til Sjømannslegen i Bangkok, som er godkjent av de norske myndighetene. Han fortalte meg at selv om jeg var skrevet ut, og de på sykehuset hadde fortalt i en skriftlig rapport at alt var nå ok, fikk jeg 12 uker med karantene av ham, før jeg fikk godkjent helseattest for jobbing på skip. Altså 3 nye måneder uten lønn. Det kunne vel vert verre. Greit, den nye situasjonen tvang meg til å tenke på den aller nærmeste fremtiden vår, og vi sammen bestemte oss for at jeg skulle etter noen uker dra hjem igjen til Norge for å i det minste sjekke om jeg fikk noe støtte av staten. Noe som jeg ikke hadde krav på enda, viste det seg. Uansett hadde jeg også fått en beskjed om at jeg skulle på en slags oppfølging på sykehuset. Noe som senere ville bli kansellert pga av en pandemi som var på gang.
Ikke før hadde jeg kommet hjem igjen til Norge, før regjeringen innførte karantene krav til folk som hadde flydd inn til kongeriket. Greit nok, jeg var allerede her, uten jobb for øyeblikket siden sjømannslegen i Bangkok hadde puttet på en annen type karantene liste. Det var bare å slå seg til ro igjen hjemme i Bergen hos min kjære mor, og vente det ut. Jaja det kunne ha vert mye verre. Det kunne jo ha vert like gale som hos de norske kjendisene, som stakkars måtte erfare hvor «forferdelig» det er for dem som…. kjendisene de er…. å sitte i karantene. Heldigvis er vi nordmenn ualminnelig glad i våre kjendiser, så vi kommenterte på alle bloggene til kjendisene om hvor mye vi støttet dem og hvor ekstra mye det var synd å dem. De var tross alt kjendiser, ikke sant? Drit i de nå etter hvert titusener som i kongeriket hadde begynt å miste jobbene sine.
Ja da var bare å vente på den neste nedturen. Og den kom ganske snart etter at jeg hadde komet hjem igjen til Norge, i form av et oppsigelsesbrev fra Rederiet jeg jobbet for. På grunn av den nå pågående Pandemien, hadde de måtte kansellere mange aktiviteter, samt se seg nødt til å selge de eldste skipene i flåten. Resultatet var da at de som tilfeldigvis jobbet på de skipene fikk sine kontrakter terminert. Med andre ord vi fikk sparken, uten 5 øre i vederlag. Null og niks. Jaja, det kunne kanskje vert verre. For jeg hadde faktisk krav på arbeidsledighets penger, eller “dagpenger” som jeg lærte det heter i disse dager. Heldigvis hadde jeg vert så lur at jeg hadde fortsatt å betale skatt til kongeriket, selv om jeg er eller mindre hadde oppholdt meg i utlandet når jeg ikke jobbet, de siste 20 årene. Jeg hadde aldri skiftet bopel, og hadde registrert adresse i Norge. Så det var bare til å sende inn en søknad, og vente på noen vel fortjente kroner i kassen. Trengte de nå siden vi akkurat hadde hatt en ekstra dyr ferie, samt at jeg hadde et hus og bil i Thailand der min kone var. Ja utgifter som vi fleste har.
Men det skulle vise seg at så lett var det nok ikke. Den uvitende idioten som jeg er, trodde at her var det bare å registrere seg, fylle ut alt av søknader og forskjellige vedlegg og informasjoner hos NAV, samt legge ved alt av relevante skriv, bevis på lønn, og innbetal skatt, osv. Og nei du, hvor naiv kan en bli? Og tro at det norske byråkratiet var så lett. Fikk svar at ingenting ville bli utbetalt til skatteoppgjøret var kommet, siden jeg var sett på som en slags selvstendig næringsdrivende som hadde jobbet i utlandet. Heldigvis hadde jeg fremdeles penger igjen på en konto, for en regnværsdag. Så det kunne som allerede sagt … vert mye verre.
Fikk endelig unnagjort en time hos sjømannslegen i Bergen, og ting så mye lysere ut nå. Helt til jeg fikk beskjed at legen ikke ville gi meg en godkjent helseerklæring likevel, selv om mine 12 uker med karantene fra den først sjømannslegen hadde nå utgått. Denne sjømannslegen ville at jeg skulle gå gjennom en ekstra sjekk. En slags stresstest som de utfører på folk som ar tidligere vert alvorlig syk. Ikke for at legen var bekymret for helsen min, bare som en ekstrasjekk. Dette ville da medføre at jeg måtte utsette mine nye søknader om jobb, i mange flere uker. Ingen penger fra NAV enda. Jaja, det kunne vert mye verre. Tenke seg hvis jeg var en norsk kjendis, ja da hadde det i vert fall vært synd på meg.
Greit, mer venting, ingen inntekt, ingen jobb, intet fra NAV, og en begynnende rastløshet. Noe må gjøres. Endelig time hos denne spesialisten, som godkjente helsen min. Faktisk ble jeg fortalt at de kunne se at jeg hadde hatt et infarkt bare for de visste det fra før av. Jeg var faktisk i en mye bedre fysisk form nå enn før hjerteinfarktet. Meget gode nyheter. Og legen lovde å sende det til sjømannslegen umiddelbart. Glimrende, da var det bare å vente på innkalling for å pukke opp helseerklæringen min. Men er det så enkelt tro? Har jeg så pass flaks nå? Nope, ikke ennå. Det viste seg at Sjømannslegen som jeg hadde gått til hadde i mellomtiden fått barselpermisjon, og forlatt jobben uten å overlevere all informasjon til neste lege. Den nye legen hadde ikke tilgang til den forrige legens e-mail adresse. Dette fikk jeg vite etter at jeg nå måtte logge meg på igjen og sende inn en offisiell klage på min behandling. Og dette tar tid folkens! Ikke noe overraskelse her. Men etter noen uker ble den tydeligvis lest, og en ny time hos den nye sjømannslegen ble ordnet. Han var en trivelig kar, som beklaget så mye og skrev da ut en helseerklæring for meg som jeg kunne bruke i min neste jobb på et skip.
Det var nå blitt høst allerede med pandemien godt i gang, og forskjellige regler hadde og råd hadde blitt innført, forandret, fjernet, og gjeninført. Det var nå snart like mange permitterte og arbeidsløse som Norge ikke hadde opplevd siden forrige krig. Men det kunne vært verre, for jeg hadde nå begynt å få dagpenger. Jeg sov litt bedre nå siden jeg i vert fall ikke vill gå konkurs. Selv om jeg var arbeidsledig, og det nå var snart 8 måneder siden jeg hadde sett min kone. Men det er ingenting i det store. Jeg hadde kontakt med mange av mine tidligere kollegaer om bord på forskjellige skip, og fulgte selvfølgelig nøye med i hva som foregikk i den maritime delen av verden. Folk var nå begynt å bli «stuck» om bord, og andre kom seg ikke om bord for å tjene penger. Etter hvert ville noen mannskaper sitte om bord i 14-16 måneder. Men det kunne vert verre. Tenke seg hvis en var en norsk kjendis, de hadde det fælt de!
Og før en tenkte over det, var året 2020 passert.
Jeg var arbeidsledig i 19 måneder. Sendte inn over 200 søknader til absolutt alt av store og små skip og båter. Har ikke vert sammen med min kone på 2 år, men vi prater flere ganger daglig på video. Rart, det er liksom begynt å bli et slags «online ekteskap», som vi begge har blitt vant til. Vi begge vet at dette er bare en liten periode i livet, som vil passere. Så vil det bli bra igjen. Det kunne ha blitt verre. Det har nå blitt krig i Europa! For noen mennesker blir det en lang mørk periode i livet deres, som de ikke ser enden på enda. Tankene går stadig til dem.
Rgds, Sailor
The Traveller. 