Posted by Så nå, når jeg endelig har forstått at jeg faktisk har blitt kraftig overvektig, eller «småfeit», eller lubben hvis en vil. Er det nok på tide å se på hva en kan gjøre med dette. Med det mener jeg selvfølgelig, hva en kan gjøre for å miste noen kilo og kanskje få en litt bedre kondisjon igjen, og dermed et litt bedre liv kanskje.
Som nevnt på slutten av det forrige innlegget, er det et mylder av folk «der ute» som er nesten aggressivt påtrengende for å selge oss gode råd om hvordan vi skal miste vekt, og få en bedre kondisjon. Og de fleste av dem har aldri vert overvektige, men i sin arroganse tror de kan sette seg inn i en overvektig sin verden og tankesett. De bombardere oss med kule råd og vink, med flotte illustrasjoner om hvor lett det egentlig er.
Det som er interessant her, er jo det faktumet at vi alle vet hovedregelen for å miste vekt. Og det er jo å «brenne» flere kalorier enn vi konsumerer. Dette har vi lært i skolen, av familie og venner, eller i tusenvis av artikler i blader og på Internett. Dette vet vi alle sammen. Problemet er jo bare………. det er ikke «bare bare» i det hele tatt, da det er utrolig mange faktorer som spiller inn for å få oss på rett kurs igjen.
En ting har ekspertene helt rett i, og det er at vi bør starte forsiktig. Veldig forsiktig. Dette for at vi ikke skal miste motivasjonen med en gang hvis det begynner å bli slitsomt, eller om det begynner å butte i mot av flere årsaker. Men dette er vel stort sett det samme som alt annet i livet, når vi skal lære noe. Her skal vi jo lære noe nytt igjen vel. Så vi er jo alle enige i at det kan ikke gjøres for fort.
Så hvordan gjør vi dette da? Hvordan klarer vi å motivere oss til å begynne å forandre livsstilen vi har hatt opp til nå. Det jeg har nå gjort er å planlegge først. Noe som de fleste gjør, tror jeg. Mikro-mål om å droppe et kilo i løpet av en uke, og første uken er normal sett lett, det husker jeg fra tidligere forsøk. Og så droppe et halvt kilo per en eller 2 uker etter det. Så kommer det vanskeligste, som er å innføre noe helt nytt. Nemlig å bli mer aktiv enn man normalt sett er. Her kommer jo min på grensen latskap og manglende motivasjon inn i bildet. Dette er den første alvorlige motbakken jeg opplever.
Som også nevnt, føler jeg at her er det store veiskillet der jeg faktisk må velge hvilken vei jeg skal gå. Alt av unnskyldninger og andre negative tanker må ut av hodet. De som har for eksempel prøvd mange ganger å slutte med røyking, vet hvor lett en lager helt logiske forklaringer oppe i hodet sitt, om hvorfor en skal kanskje utsette det litt lengre. Det er alltid ikke bare en, men flere grunner til hvorfor man ikke skal begynne akkurat denne uken.
Her er det bare å referere til alle ernæringseksperter og helsepersonell. Litte grann mer bevegelse er stort sett alt som skal til, så lenge en går med litt høyere puls en man vanligvis har. Vi snakker ikke om timevis med vandring, men 20-30 minutter om gangen. Når jeg først får den feite ræven min ut av god-stolen og for å gå en kort tur om enten kvelden eller morgenen/formiddag.. Mitt store problem er at jeg ikke har noen å gå med, for gåing alene er for meg ulidelig kjedelig.
Så hva med trenings aktiviteter? Det er så mye «der ute» om det også. Hvilken aktivitet, og når tid skal en gjøre de? La oss se på det.
Nå er det lett for at en blir overveldet, og bruker det som en god grunn til å vente litt……
Rgds, Sailor
The Traveller. 