Trist, skuffet, forsoning?

Posted by

Det legges i disse dager ganske mye stoff ut om reisende og Deres tidligere og fremdeles eksisterende problemer. Spesielt mye blir selvfølgelig lagt ut på de forskjellige facebook gruppene, samt noe i de forskjellige organisasjonene sin medlemslitteratur. Men egentlig ikke så alt for mye i media generelt. Og for en som meg selv, som er ganske ny i informasjons innsamling om min families fortid, og hva de virkelig slet med, med tanke på staten og den generelle oppfatningen av dem, er det overveldende mye informasjon der ute.

Dess mer jeg leser og graver i stoff fra fortiden, dess mer forbannet blir jeg over hvordan folk kan behandle andre mennesker. Kanskje jeg ikke skulle blitt så overasket da en ser hvordan mennesker oppfører seg i disse, mer opplyste dager som vi lever i nå. Men en kan jo ikke annet enn bli forbauset, og enda mer forbauset, og etter hvert ganske så forbannet, når en leser om hvordan Reisende ble behandlet av de lokale og ikke minste de sentrale myndighetene. Etter som jeg har lest meg opp på dette, har jeg jo forstått hvor lite jeg har vist om det, og at jeg er bare nok en nordmann som har vert helt ignorant, og inntil nylig hadde jeg rett og slett ikke noe peiling. Jeg er faktisk litt forbanna på meg selv her. Ikke bare litt.

Så klart, det er jo en grunn til at jeg har vert så uvitende. Det er jo ganske enkelt det faktumet at det meste har blitt holdt skjult for meg da jeg vokste opp. Noe jeg skrev et lite stykke om for et par “LOR Speil” siden. Men hovedgrunnen er vel det samme som resten av befolkningen har, det blir bare ikke skrevet nok om det i media generelt, så informasjonen forblir en offentlig hemmelighet. Se på samene, de har vert veldig flinke i å presse på. Kudos til dem for det. Nok om de og det, for jeg har bestemt meg for å lære meg mest mulig om ’’mitt folk’’.

Da de snille kom og reddet barna.

Så etter at jeg har brukt time etter time, dager og uker og måneder der jeg har lest og lest, samt laget familietre ved hjelp av en av de mange slektsforskings sidene på internett. Har jeg begynt å få oversikten. Og det er en blandet opplevelse må jeg si. Jeg er jo først og fremst litt stolt over at jeg har klart å lage meg et slektstre som nå har hundrevis (passert 1000) av direkte relaterte slektninger. Er jo litt spennende dette. Regner ikke med det store verdenstreet til Geni.com, der en kan ha titusener av inngiftede slektninger.

Men denne stoltheten blir liksom bittersøt når jeg også leser og lærer om hva den norske stat drev med av raseideologi og undertrykkelse av minoriteter, helt opp til nyere tid. For faen, det var ikke før i 1989 at de la ned Svanviken Arbeidskoloni! Og de drev fremdeles med sterilisering av minoritetene på 70 tallet! 70 tallet folkens! Mange av oss hadde allerede levd godt og trygt i mange år da. Blant annet meg selv, i min uvitenhet.

Norge hadde allerede implementert en raselov som Nazistene kunne lære av da de tok over makten i Tyskland i 1933. Vi hadde undertrykkende lover som ikke ble fjernet før en gang ut på 50 tallet. Jeg må bare si.. hva i helvete? Beklager de stygge ordene, men jeg har ikke bra nok ordforråd til å uttrykke meg annerledes, når jeg er skikkelig forbanna. Det er jeg så til de grader akkurat nå. Og når jeg leser om hva våres folkevalgte ledere og de som var satt til å lede de forskjellige institusjonene mente og uttalte, blir en jo ikke mindre sint.

Nordmannen Johan Scharffenberg elsket “nesten” alt Nazistene gjorde

Samtidig som alle familie historiene, og deres skjebner, blir publisert, vil det alltid være en og annen politiker som sier…vi beklager på det dypeste, so sorry, osv, osv. Det politiske og byråkratiske «spillet for galleriet», som vi alle vet om. De vasker av seg på hendene og fortsetter som ingenting har hendt. Og så kommer det forbannede ordet…..forsoning. Ja det er alltid de som har sittet på sidelinjen som snakker om forsoning, for de er også normalt sett dem som ikke gjorde noe som helst, til tross for at en alltid kan ha gjort noe.

Så når jeg spør meg selv om jeg er trist og skuffet etter alt jeg har lært? Om vi skal alle holde hverandre i hendene i en flott forsoning, vil jeg bruke en engelsk frase…Hell no!! ………. Jeg er lynforbanna!

Og til slutt, jeg har allerede lovet meg selv en ting, og det er at hvis jeg noen gang i livet kommer over graven til han som var Svanevik-sjefen, som offentlig uttalte at målet faktisk helt seriøst var å utrydde de reisende sin kultur. Ja da vil jeg gjøre mitt fornødne der og da. Jeg vet….. primitivt, men også meget forløsende.

Adlyd eller bli satt bort. Enkelt og greit.

Klikk link nedenfor for avspilling av 28 minutters video om Svanviken.

https://tv.nrk.no/serie/vindu-mot-vaar-tid/1973/FOLA08002873/avspiller

.

Hilsen en “forbannet” stolt tater.

Kai Ståle Ødegård

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s